I dag lever vi i en verden hvor folk flest har et hektisk liv og stadig oftere føler at tiden ikke strekker til. Vi lever i et krevende medie- og informasjonssamfunn og tilbringer mer og mer av tiden foran datamaskiner og andre elektroniske apparater. Informasjonsmengden som skal fordøyes øker jevnt og trutt; det samme gjør informasjonsmengden en ønsker å fordøye, siden tilbudene blir mer omfattende. Likestillingsarbeidet har for lengst nådd sitt klimaks – i dag skal alle gjøre karriere. I en slik tilværelse får en spesielt to uheldige virkninger:

1. En får mindre tid til fysisk samvær med familie og venner, og andre sosialiserende aktiviteter

2. En blir mer passivisert, både fysisk og mentalt

Punkt 1 følger av at samfunnet generelt krever mer, slik at tilgjengelig tid minker, samt at en bruker stadig mer tid foran maskiner – og ikke mennesker. Punkt 2 følger av det faktum at maskinene ikke er fysisk aktiviserende – og ofte heller ikke mentalt aktiviserende i særlig stor grad. I tillegg blir samfunnet mer spesialiserende, noe som øker behovet for spisskompetanse. På noen områder betyr dette at menneskene må ha dypere spisskompetanse; på andre områder tar maskinene over en stadig større del av de vanskeligste oppgavene, noe som fører til at menneskene her må utføre mer og mer overfladiske oppgaver. I begge tilfeller passiviseres hjernen, enten ved at en utnytter en mindre del av dens potensiale eller at en setter den mindre på prøve.

For å motvirke denne utviklingen i familien Ytterland, og dessuten for å innføre et artig, kreativt og til tider utfordrende samlingspunkt i familien, ble Ytterland RoundYearChallenge etablert i 2004.